Så nært, men akk så fjernt.....

Bildetekst: Team Kappa vant i helgen turneringen mye grunnet en herlig rutine og en høy grad av kynisme. Alessandro Costacurta var også en meget rutinert, og ikke minst kynisk spiller.


Helgen 12. - 13.januar var det nok en gang duket for kvalifiseringsrunde til neste års eliteserie i regi av NFF, denne gang i erverdige Askimhallen.

Troppen til helgens runde var nok den sterkeste vi har stilt til nå. Vi hadde Kristofer Smebye i mål. Som bakspillere hadde vi undertegnede (for de om ikke veit det, så er det Ole Johan Aas, selv om det står posted by Daniel Brynjulfsen), Terje Danielsen, Ola Kjos og Øyvind Jakobsen. Av frontspillere kunne vi denne gang skilte med de sterke spillerne Daniel Brynjulfsen, Kim - David Hunstok, Tresor Egholm og Karim Aoudia.

Det hele begynte riktig så pinlig da Blackout ikke møtte opp til første kamp. Greit nok at enkelte lag ikke kan stille, noe som kan være grunnet mye forskjellig. Lag som Ajax Oslo og Crapingham Palace kunne ikke stille grunnet skader og annet fravær, noe man bare må innse at kommer til å skje med enkelte lag i enkelte helger. MEN Blackout.. Lag som Ajax og Crapingham meldte i fra i god tid... Dere meldte ikke i fra? Hvorfor dukker dere ikke opp uten å melde fra? Har dere ikke respekt for motstandere, dommere og arrangører? Betaler dere 10 laken bare for å opptre som moralsk pinlige? Slik oppførsel er så direkte latterlig at jeg, ja nettopp, velger å le av det...

Den andre kampen derimot var mot et lag som møtte opp, hvert fall bokstavelig talt; men muligens ikke helt mentalt. B 17 var tydelig blendet av sin suksess i CCC i Skedsmohallen helgen i forveien, og gikk svimle av parketten etter et 9 - 0 tap mot Samemafiaen. Vi spilte flott angrepsfutsal, og hadde det ikke vært for at vi etter hvert begynte å showe, så ville seieren vært med enda større margin.

Romsås futsal, som var motstander i siste kamp, hadde også slått B17, og dermed ble dette en ren gruppefinale. Dette er en kamp hvor vi langt fra presterer optimalt, men etter litt startproblemer får vi i gang maskineriet på en slags halv 12 - tilstand og drar i land en 3 - 2 seier rimelig komfortabelt. Dermed gruppeseier, og som vanlig, videre fra gruppespillet.

Søndag morgen stilte vi alle opp i Askimhallen. Ja, det er tydeligvis ingen selvfølgelighet å stille opp lenger; da det i helgens runde var pinlig mange lag fraværende. Likevel fikk de få tilskuerne denne dagen se et futsalsirkus slik det skal være; nemlig et sirkus med høyt nivå og gode prestasjoner. I åttendelsfinalen møtte vi sterke Flamuri. Dette ble en meget underholdende kamp som vi ledet fra start til slutt. 5 -3 endte det hele med, og vi takker Flamuri for en god kamp med høyt tempo. To angrepsvillige lag viste fram gode kombinasjoner framover på banen, samt til dels alternativt forvarsspill. Terje Danielsen måtte i denne kampen takke for seg med skade, men vi sto likevel tilbake med 8 formidable spillere.

Dermed var det hele duket for kvartfinale. Denne gangen møtte vi Team Kappa. Et Team Kappa bestående av 6 mann. Et lag vi har et forholdsvis ok tak på, og som passer vår spillestil godt. Lag som etter vår erfaring ikke passer oss godt, det er lag som legger seg bakpå og kontrer. I og med at Team Kappa var så få spillere, var de nå nødt til å legge seg bakpå og spille en ultrakynisk futsal. Publikumsvennlig? Neppe. Effektivt? Absolutt. Team Kappa bokførte to skudd på mål i kampen, og dessverre for oss gikk begge inn: Det siste 20 sekunder før slutt. Samemafiaen maktet kun å score et mål, og dermed var Kappas taktiske triumf et faktum. Team Kappas kynisme og rutine viste seg også med at de vant hele turneringen. Spørsmålet er om de i neste turnering vil spille en lignende futsal, eller om de vil satse mer framover, da de har flere spillere tilgjengelige, og samtidig blottlegge seg mer bakover. Jeg mener overhodet ikke at Team Kappas triumf var urettferdig, eller at de ødelegger futsalen på noen som helst måte. For hva skulle de gjort? Eneste muligheten de hadde til å nå langt i denne turneringen var ved å legge seg bakpå. Om de skulle satset alt i hver overgang og alltid kjørt spillere i angrep, ja, da ville de ikke orket hjemover og fått flere sjanser i mot. Rett og slett en taktisk triumf.

Så hva kan vi lære av en slik kamp? Vi ble enige om å kjøre Team Kappa maksimalt, og å løpe de i senk. Det var slik vi slo Oslo Futsal i første turnering, og det er slik vi har slått Team Kappa tidligere. Denne gangen klarte vi det rett og slett ikke. Mye grunnet av at de lå mye bakpå, men også fordi vi ikke tok nok sjanser. I tillegg så er som vanlig baklengsmål grunnet personlige feil, men det skal også sies at vi ikke satte de sjansene vi ble tildelt. Slik kan man oppsummere et hvert tap; men som av suksess, så er det også viktig å lære av motgang og tap. Uansett så er ikke dette noe vi skal henge oss opp i, og vi ser allerede fram mot neste turnering og gleder oss til å ha det gøy på parketten i Letohallen den 9. - 10. februar!

Så hva er tankene videre hva angår kvalifiseringen? Vi ligger nå på 7.plass. 4 poeng bak direkte kvalifisering og 2 poeng bak 6.plassen som fører til ny kvalifisering. Jeg antar at enten to semifinaler, eller en finale og en kvartfinale i de to gjenværende turneringene er det som må til for å komme opp på topp 5. Da er vi avhengige av å stille mannsterke opp, vise at vi vil væra med på detta, ha nødvendig kløkt og rutine og ha nødvendig flaks/marginer med oss. Uansett, dette er kameratpreget lek, og vi gråter ikke om vi ikke klarer det. Men! Vi stiller alltid opp for å gjøre vårt beste; så får vi bare se hvor langt det rekker. Vi har absolutt potensialet og kvalitetene til å klare dette!

Vil presisere at de som har ansvaret nå må oppdatere poengstatus etter de to siste turneringene. I tillegg vil jeg si at det ble laget en helside i lokalavisen Smaalenene den 14.januar. Avisen kan lastes ned i pdf - format på www.smaalenene.no.

Vil med dette gratulere Team Kappa med seieren i helgens turnering.

Mvh

Ole Johan Aas