Vinnere av IFS - runde 31.10 - 02.11

Bildetekst: Så glad blir man for å vinne turneringer.


Helgen 31.oktober - 2.november deltok Harstad IL Futsal under sitt gamle navn Samemafiaen i IFS - turneringen i Ekeberghallen.

Gruppespillet fredag kveld går inn i historien som helt skakkjørt sett fra vår side. Blant annet taper vi her vår eneste kamp i helgen, og generelt er spillet helt elendig. Akkurat dette viste seg dog kun å være nok et tilskudd til rekken av mesterlag som har hatt en dårlig innledning i en turnering.

Fredag kveld gikk alle hjem og skammet seg som gruppevinnere - mens man søndag morgen var tilbake som vinnere. Kim - David og Øyvind hadde brukt natten til å kjøre limousin, mens andre hadde varmet opp på noen av byens mange dansegulv. Vi startet dagen med å spille mot et polsk lag. I kjent stil går det mye i ordet "kurwa" når polakker spiller fotball, og denne kampen var intet unntak. Likevel var det vi som burde bruke dette ordet hyppig om egne prestasjoner. Selv om flere av disse polakkene har spilt på et nivå utendørs som flere av oss bare kan drømme om, hadde de også klare svakheter innad i laget. Kort sagt kan vi takke keeperen deres for de to målene som skulle til for at vi karret oss videre til åttendelsfinalen.

Nå begynte vi å lukte danskebåtbilletter i det fjerne, og dermed hevet også spillet seg flere hakk. Nattens strabaser hadde satt sitt spor på flere av de involverte, men nå begynte man å komme til seg selv. I åttendels møtte vi svake Wam - Kam og bosatte oss innenfor deres 9 - meter. 2- 0 ble resultatet, men det burde absolutt ha blitt mye mer. Savnet av en målscorer ble innfridd da gjestespiller Endre Olav Osnes trådde opp i hallen etter å forgjeves ha gjort et forsøk på å selge leiligheten sin.

Kvartfinalen ble vunnet 2 - 1 i et tett oppgjør mot Bislett futsal. God defensiv organisering av oss, og ditto dårlig defensiv organisering hos Bislett gjorde sitt til at vi nå hadde kommet oss videre til semien. Bislett er et meget spennende lag med gode tekniske individualister fra blant annet Groruddalen og Kjelsås, men viktigst å merke seg var Stabæks Ola Kamara. Med noe bedre taktisk skolering kan dette laget bli spennende å følge.

I semien møtte vi Ole Kristian Vikans Løkkaboyz. Dette er et lag bestående av spillere fra Grüner, Frigg og Groruddalen. Løkkaboyz virket slitne og usikre i møtet med eliteseriestjernene fra det kalde nord, og kampen ble forholdsvis greit vunnet 2 - 0 etter at vi kun slapp gutta fra Løkka til en mulighet.

Dermed var det Norges mestvinnende lag Hajduk Bergen som ventet i finalen. Legenden Robert "Bilic" Hisdal hadde sammen med Eirik Mella tatt turen over fjellet og stablet på beina et Hajduklag, som foruten de to nevnte besto av slageren Lars - Erik Hempkins, gjøgleren Henrik Salveson, lynvingen Stian Haugland og en for meg ukjent 6. person. Kampen startet ujevnt fra begge lag, og det virket som om man var litt usikre og var ute etter "å føle på" motstanderlaget. Likevel endret dette kampbildet seg raskt, da undertegnede meide ned Henrik Salveson. Personlig er jeg 100 % sikker på at jeg var på ball først, men jeg er også 100 % sikker på at beinet mitt svingte innom Salveson slik at han falt i parketten. Liggende der nede lirket Salveson av seg et par ord som dommeren ikke likte, og det røde kortet var et faktum. I spill 4 mot 3 klarte vi ikke å score mål, rett og slett fordi vi ble for feige. Vi kom oss flere ganger forbi deres førsteforsvarer slik at vi var 3 mot 2 innenfor deres 9 - meter, men da stemte verken bevegelser eller avslutninger. Det skal dog sies at Hajduk er kjent for sitt heroiske forsvarsspill, og i disse minuttene fikk vi se et eksempel på dette.

Vi beholdt iniativet etter at Hajduk igjen ble fulltallige og prøvde så godt vi kunne i 2.omgang. Vi spilte rutinert og tok få sjanser offensivt, for et Hajduklag som kontrer i overtall, er at Hajduklag som scorer. Hajduk lå nemlig kompakt og ventet på nettopp denne muligheten, en mulighet de aldri fikk. 0 - 0 var stillingen etter full tid, og man gjorde klar for 1 X 3 min sudden death. Kort tid ute i ekstraomgangene tar EO saken i egne hender. Han rundlurer Haugland og smeller ballen kontant stole - inn bak en utspilt Hempkins. EO feirer på ekte Daniel Nannskog - vis med å dra av seg skjorta og pisse på alle oss andre som ikke har 18 - pack. Fantastiske prestasjoner EO!

Til syvende og sist var det defensive som vi skal hylle etter denne turneringen, med bare to baklengs i sluttspillet. Alle våre spillere gjorde en knalljobb defensivt til enhver tid, og vi slapp motstanderne til få sjanser. Keeper Kristofer Smebye får av meg bestemannsprisen for den tryggheten han viste både i defensive og offensive situasjoner, spesielt positiv var Smebye (som resten av laget) fra åttendelsfinalen og utover. Offensivt satt ikke løpene og finspillet som det pleier, og man støttet seg til individualistiske prestasjoner. Det skal sies at disse prestasjonene var av så høy klasse at de faktisk avgjorde kamper, så skuffet kan man overhodet ikke være - MEN: Offensive bevegelser og angrep må absolutt bli bedre, for man kan ikke støtte seg til enkeltprestasjoner til enhver tid.

Til slutt vil jeg takke alle involverte for en særs hyggelig turnering med en gemyttelig tone. Nå går ferden til Danmark - og hjem igjen, da premien i denne runden var en god gammeldags tur med danskebåten. Jeg vil spesielt takke våre gjestespillere Christoffer Kringberg og Endre Olav Osnes for framifrå prestasjoner på parketten. Gutta har vært med oss og trent noen ganger i høst, og deres prestasjoner tilsier at de er spillere jeg håper vi kan få benytte oss av ved senere anledninger.

Mvh

OJ Aas